Etter å kopiere eller distribuere dokumentet til andre. Petter

Etter en lang unionstid under Danmark, var det i 1814 tid for forandring. Unionstiden var
preget av en konstant påvirkning utenfra, uten mulighet for styrkelse av en norsk
nasjonalfølelse. Kongerike Norge stod som en blek skikkelse under moderlandet. I
begynnelsen av 1800-tallet skulle det vise seg å tenne en ny gnist i det norske folk. Norge
under Sverige var en relativt fri nasjon, dette skapte et håp om selvstendighet.
Det er nettopp den friheten Norge fikk under Sverige, som skulle gi grunnlag for hvordan
dagens skriftspråk ser ut. Nasjonalromantikere så en sammenheng mellom “folkesjelen”,
nasjonen og språket, for videreføring av det selvstendige kongeriket. De så på det språklige
fellesskapet som det viktigste uttrykket i en nasjon. Sammen med politisk demokratisering,
fulgte det en drastisk språklig demokratisering. Majoriteten i Norge fant man på bygdene, det
skjedde derfor forandringer da nettopp disse fikk politisk makt.
Overklassen i Norge opplevde ikke de problemene, som bøndene hadde med det danske
skriftspråket. Overklassen hadde utdannet seg på danske universiteter, før Norge fikk sitt eget
i 1811. Bøndene som hadde sin egen dialekt, var godt isolert fra påvirkning i dype daler. De
støtte på problemer i forbindelse med undervisning. Forskjellen mellom de gamle norske
dialektene, og det danske skriftspråket var for stor. Det “norske skriftspråket” stod overhodet
ikke i samsvar med talemålet. Dette skapte en vilje for å oppnå noe særegent norsk. Et syn på
det norske oppstod.
To viktige personer i sammenheng med norsk språkutvikling er Ivar Aasen, og Knud
Knudsen. Selv om de to ville endre det norske skriftspråket på forskjellig grunnlag(dialekter
på bygdene, og “dannet dagligtale”), hadde begge et syn på det norske. Dette skal vi se
nærmere på, vist ut fra tekstutdrag fra både Aasen og Knudsen.
I utdraget av Ivar Aasens “Om vort Skriftsprog” får man et innblikk i hans tankegang. I første
linje går han svært klart og direkte frem. “Vi treng aldri å søkje ut over landegrensene etter eit
språk”. Han definerer hans søken etter et nytt norsk skriftspråk, som en jakt innenfor rikets
grenser. Han ordlegger seg slik at han fjerner all tvil rundt Norges behov for hjelp utenfra.
Studienett.no-11262-2754931

Studienett.no-11262-2754931

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Parveen, [email protected]

Dette dokumentet er en personlig utgave nedlastet fra Studienett.no og det er ikke tillatt å kopiere eller distribuere dokumentet til andre.
Petter Lomsøy 3c Oppg 2 BHG 04.01.2013
2 av 5
Dette er viktig for selve synet på det norske. For å unngå å svekke Norges selvstendige
identitet, gravde han dypt ned i Norges særegne og verdifulle språklige eiendeler.
“Like så lite som det burde tene ein fri mann til ære å trygle om å få av andre det han sjølv har
nok av, like så lite tener det oss til ære at vi heller samlar utanlandske ord enn at vi nyttar dei
som er allment kjende og brukt i bygdene våre.”. Aasen speiler her hvordan forestillingen av
det norske var, rundt 20 beskjedne år etter unionsoppløsningen. Som leser får man et innblikk
i hvor kraftig denne nasjonalfølelsen var. Det var snakk om landets ære, verdien av et
særegent skriftspråk var enorm. Han brukte frihet og ære, for å nå frem til sine nylig frigitte
landsmenn.
Knud Knudsens tekstutdrag “Unorsk og norsk eller Fremmedords avløsning”, uttrykker
hvordan han så på fremmedord og utenlandsk innblanding som en trussel. Knudsen er ikke
like direkte i henvendelsen til leseren, som Aasen. Det ligger dog stor kraft og mening mellom
linjene. “I det hele er altså fremmedordene et onde, om enn, som sagt, for en del et nødvendig
onde, inntil avløsere for dem engang finnes.”. Knudsens visjon gir en tvetydig
problemstilling. Selv om fremmedord er “et onde”, har språket vårt vært avhengige av dem i
mangel på alternativer. Dette gir ikke preg av å styrke følelsen av det norske, da han viser
hvordan Norge fortsatt var avhengige av andre.
Knudsen uttrykker bekymring over innblanding i norsk skriftspråk. Han gir uttrykk for at
dette er et viktig punkt, som definitivt bør oppfølges. Selv om han ikke er like direkte i sin
talemåte, gir Knudsen uttrykk for viktigheten av det selvstendige Norge. Det er viljen og
søken etter fullstendig uavhengighet, som avspeiler det norske.
Knud Knudsens tekstutdrag sammenliknet med Aasens, gir uttrykk for hvor forskjellige deres
syn var. Når man skal sette det inn i den store sammenhengen, er det mer riktig å definere
hvor deres syn ikke overlapper. Deres syn var forskjellige i fremgangsmåten, og grunnlaget
for fastsettelse av skriftspråket. Aasen og Knudsen var samstemt i ideen om det norske. Det er
her snakk om store patrioter, som så en mulighet for å binde sammen nasjonen ved hjelp av
deres virker. Nettopp dette gjenspeiles i deres tekstutdrag; det norske.
Ut i fra beskrivelsen av språksituasjonen i Norge rundt 1814 innledningsvis, gir grunnlag for
sammenlikning av dagens situasjon. Mennesker har alltid forflyttet seg, endring i språk har
Studienett.no-11262-2754931

Studienett.no-11262-2754931

Parveen, [email protected]

Dette dokumentet er en personlig utgave nedlastet fra Studienett.no og det er ikke tillatt å kopiere eller distribuere dokumentet til andre.
Petter Lomsøy 3c Oppg 2 BHG 04.01.2013
3 av 5
derfor vært naturlig i alle tider. Når mennesker kommuniserer, blir vi påvirket. Man kan
derfor etter lengre tid “adoptere” særtrekk ved andre språk. I Norge i dag har vi tre grupper
over minoritetsspråk. Den første inneholder samisk og finsk, som har vært i Norden i lange
tider. Den andre inneholder romani og romanes, knyttet til romanifolket og sigøynere. Den
siste gruppen inneholder nye minoritetsspråk, som har kommet til Norge de siste 40 år. Det er
spesielt den siste gruppen som har gjort endringer svært raskt.
Det tar tid før hovedtrekkene i et skriftspråk endres, men det finnes en kategori som endres
svært raskt; slang. Slang er ofte definert som “gatespråk” eller “hverdagsspråk”, som helst
ungdom bruker. Slang blir oppfattet som ufarlig, og ses sjelden på som en del av vårt
skriftspråk. Slang er ofte ord og uttrykk fra andre kulturer, som settes inn i sammenheng i en
ny kultur. Slang har en større innvirkning på språket vårt enn man tror. Ord som undertegnede
tar som en selvfølge, pågrunn av beskjeden alder. Disse ordene har for ikke lenge siden vært
slang. Et enkelt eksempel er ordet “kul”, som kommer fra engelsk “cool”. Dette viser at
utviklingen går fort.
Språkrådet tillater stadig rettelser og nye ord inn i skriftspråket vårt. Dette går begge veier,
lånord blir også erstattet og fornorsket. Et eksempel er lånordet “tape”, fra engelsk. Før måtte
man skrive “limbånd”, hvis man ikke skulle ta slang- uttrykket i skriftlig bruk. Det er nå lov å
skrive “teip”, slik at man har en ny norsk skrivemåte.
Å gjennomføre Aasens og Knudsens tanker, er utrolig vanskelig. Dette fordi språket vårt
spesielt i de siste 40 år, har blitt utsatt for påvirkning. En grunn er stadig økende
minoritetsinnvandring i Norge. Man hører nye ord og uttrykk på gaten hver dag. Globalisering
står også for mye påvirkning. Stadig nye låneord og fremmedord, er å bli sett og hørt i Norge.
Det kan være enkle ting, som at handelsstanden ofte bruker “sale” istedenfor “salg”. Slike ord
er blitt så vanlig i hverdagen, at man nesten ikke reagerer på det. Dette er noen av aspektene
som gjør at hverdagen til norsk språkråd er utfordrende.
Norsk skriftspråk er relativt lett mottagelig for lånord, da en kan betegne det som en smule
“fattig”. Med dette menes vårt utvalg av ord og disse ordenes forskjellige betydninger. Norske
ord har som regel ganske få betydninger, hvis man for eksempel sammenlikner med engelsk.
Dette gjør at fra tid til annen, oppstår det behov for ord. Det er da veldig lett i en globalisert
Studienett.no-11262-2754931

Studienett.no-11262-2754931

Parveen, [email protected]

Dette dokumentet er en personlig utgave nedlastet fra Studienett.no og det er ikke tillatt å kopiere eller distribuere dokumentet til andre.
Petter Lomsøy 3c Oppg 2 BHG 04.01.2013
4 av 5
verden å “låne” ord som dekker behovet. Når dette er sagt, betyr ikke det at vi trenger å overgi
språket vårt.
Det er eksempler på språk, der nasjonen har vært ekstremt flink til å tilpasse ord etter behov.
Dette uten å direkte ta dem fra andre språk. Islandsk og svensk er gode eksempler på dette. I
nyere tid har det blitt behov for ord som beskriver nye oppfinnelser. Ta for eksempel bilen,
med sine mange komponenter. Ordforrådet Ivar Aasen samlet, innebar ikke girkasse og
eksosanlegg. I Norge sier vi i dag “gir”, som kommer fra engelsk “gear”. Våre naboer i
Sverige har valgt finne et særegent ord, som beskriver akkurat hva komponenten gjør. De har
da kommet frem til “veksel”(gir), og “veksellåda”(girkasse). Ordet er særegent svensk, og
beskriver akkurat hva en girkasse gjør, nemlig å skifte(veksle) mellom gir.
Samfunnet vårt har endret seg mye siden Ivar Aasens og Knud Knudsens tid. Likevel stod de
ovenfor utfordringer som vi fortsatt har i dag. For å bestemme hvilke ord man skal tillate eller
ikke, er et vanskelig spørsmål. På deres tid var det viktig å finne frem til selve ryggmargen i
norsk språkkultur. Dette fordi språket er en viktig del i et lands fellesskapsfølelse som nasjon.
Det norske var en tankegang som understreket selvstendighet, ære og felleskap.
Hvis vi hadde bestemt oss for å følge Aasens og Knudsens tanker slavisk, hadde vi stått
ovenfor store utfordringer. I den grad det hadde vært mulig, hadde det stilt store krav til hele
befolkningen. En mye større ressursbevilgning til språkforskning, måtte ha funnet sted. En
måtte ha jobbet kontinuerlig med å finne passende norske ord, for å tilfredsstille det stadig
voksende behovet. En måtte ha akseptert at slang, bare er et muntlig hverdagsspråk.
Holdningen blant befolkningen måtte ha vært av samme karakter som Aasens og Knudsens,
for å beholde skriftspråket vårt uten lånord og fremmedord.
Norge er i dag et selvstendig land, det er da lett å glemme hvor stor rolle et eget skriftspråk
spiller. Det vi i dag står ovenfor, er i hvor stor grad vi skal følge Aasens og Knudsens
tankegang. Som nevnt tidligere er det land som er flinke med å legge til særegne ord, når
behovet oppstår. Det er et vanskelig spørsmål å ta stilling til. Norsk språkråd vurderer hele
tiden hvilke ord som skal legges til, eller endres i skriftspråket. De har en stadig større
oppgave, da vi bare på 10-15 år har blitt introdusert med kraftige verdensomspennende
medier.
Studienett.no-11262-2754931

Studienett.no-11262-2754931

Parveen, [email protected]

Dette dokumentet er en personlig utgave nedlastet fra Studienett.no og det er ikke tillatt å kopiere eller distribuere dokumentet til andre.
Petter Lomsøy 3c Oppg 2 BHG 04.01.2013
5 av 5
Som nevnt ovenfor stiller det store krav til befolkningens holdning til skriftspråket, for at det
skal opprettholdes “rent” norsk. Ivar Aasen og Knud Knudsen ble nok preget av samtiden, da
Norges fremtid som en selvstendig nasjon stod på spill. Det kan forklare deres sterke
engasjement og holdning i forhold til nasjonen Norge. Jeg tror det vil bli vanskelig å finne
tilbake til en slik vilje i den tiden vi lever i. I tillegg lever vi i en tid der påvirkning fra andre
kulturer kommer utrolig nært innpå. Med dette konkluderer jeg at å følge Aasens og Knudsens
tanker helt og holdent, er nærmest umulig i dagens samfunn. Jeg utelukker dog ikke sjansen
for suksess. Fordi det avhenger mye av befolkningens syn på saken; forestillingen om det
norske.